Hva får du egentlig utbetalt?
Folketrygd, pensjon fra ulike arbeidsgivere og egen sparing skal plutselig bli til én månedlig økonomi. Det er ikke alltid enkelt å vite hva du faktisk får å rutte med.
– Pensjon er noe mange utsetter å sette seg inn i til de virkelig må. Da kan det oppleves som en jungel av avtaler og regelverk, sier Petter Enger, pensjonsspesialist i Storebrand Private Banking.
På Norsk Pensjon kan du få oversikt over pensjonsavtalene dine. Med Storebrands pensjonskalkulator Min pensjon kan du teste hva som skjer hvis du for eksempel går av ved 62, 67 eller 70 år – eller trapper gradvis ned.
Og ikke se deg blind på bruttobeløpet. Pensjonen kan være vesentlig lavere enn lønnen, uten at forskjellen i hva du har å rutte med blir like stor. Du kan få lavere skatt, spare mindre og ha mindre gjeld.
Få oversikt over pensjonen din
Mer tid til å bruke penger
Som pensjonist får du plutselig langt mer tid til å gjøre det du har gledet deg til. Enger sammenligner overgangen med å gå fra rundt seks uker ferie i året til 52.
De første årene er mange fortsatt friske og aktive, med mer tid til reiser, fritidsinteresser og andre ting som koster penger.
– Man er nok mest aktiv og bruker mest penger de første 10–15 årene av pensjonstilværelsen, sier Enger.
Pengebehovet kan altså være størst tidlig i pensjonisttilværelsen. Derfor bør du planlegge for livet du ønsker å leve – og teste hvordan ulike pensjonsaldre og uttak passer med planene dine.
Ikke bli for forsiktig for tidlig
Har du fond, aksjesparekonto og annen formue i tillegg til pensjonen, bør du se alt i sammenheng før du bestemmer hvordan pengene skal brukes.
Har du nok løpende pensjonsinntekt til å dekke forbruket, trenger du ikke nødvendigvis begynne å bruke av fondene med én gang. Mangler du penger hver måned, kan sparingen supplere pensjonen.
Det påvirker også hvor mye risiko du kan ta. Har du relativt forutsigbare pensjonsinntekter i bunnen, kan du ha større rom for svingninger i den øvrige sparingen. Er du avhengig av jevnlige fondsuttak, kan det være naturlig å redusere risikoen.
– For veldig mange kan det fort bli for dyrt å bli for forsiktig for tidlig, sier Enger.
Og du må ikke nødvendigvis være gjeldsfri. Et rammelån kan for eksempel gi fleksibilitet og gjøre at du slipper å selge fondsandeler når markedet er svakt.
Poenget er ikke at du bør ha høy risiko eller gjeld som pensjonist. Poenget er å se pensjon, investeringer og gjeld som deler av den samme planen.
Oppdager du gapet tidlig, har du flere valg
Hvis pensjonen ikke strekker til livet du ønsker deg, kan du spare mer, jobbe lenger eller bruke mer av annen oppspart formue. Men tiden du har til rådighet betyr mye.
– Det er vanskelig å begynne å fylle et gap de siste tre årene av arbeidskarrieren. Sjekker du pensjonen allerede når du er 40–45, har du mye lengre tid til å gjøre noe med den, sier Enger.
